Kunnskapens språk

Kunnskapsutvikling er skrivearbeid. Mange forskere kjenner skriftspråket som sitt viktigste undersøkelsesverktøy. Det er gjennom utforming av teksten, i stort og smått, at de klargjør sine inntrykk, forlenger sine tankerekker, organiserer oppdagelsen av stoffet. Men denne siden av arbeidet er underbelyst. I metodelitteraturen står det ingen ting om hva som skjer når man skriver. Denne boken prøver å bøte på dette ved å invitere til erfaringsutveksling om forskningsarbeid og språkbehandling. Er skrivemåter også vitenskapelige metoder, kan litterære kvaliteter oppfattes som faglige ressurser?


Å skrive klart er én skrivemåte blant andre likeverdige, det gjelder for den som for de andre, at den som velger å skrive slik, vinner noe, men også mister noe. Men det er også slik at de som velger å ikke skrive først og fremst klart, ikke alltid velger slik for til gjengjeld å gjøre teksten dypere eller mer suggestiv. De gjør det for å tilsløre, tildekke eller for å unngå å tilkjennegi sin egen oppfatning, eller for å kjede dem som skal lese. Uten å kunne gi belegg for det – som representativt utvalg av intervjuobjekter og lignende – er det mitt inntrykk at mye som skrives er tilsiktet kjedelig, og har til hensikt å fremme avmakt hos leserne.»


Dag Østerberg: Om å skrive klart


Bidragsytere: Anders Johansen, Aslaug Nyrnes, Terje Tvedt, Espen Stueland, Eirik Vassenden, Nina Goga, Espen Søbye, Sissel Lie, Håkon Fyhn, Frode Storaas, Dag Østerberg